Fordelen med å konkurrere på hjemmebane er et godt dokumentert fenomen. Ulike studier viser at den eksisterer både på profesjonelt- og amatørnivå. Både i individuelle idretter og i lagidretter. Den eksisterer også uavhengig av kjønn og nasjonalitet.
Imidlertid er både forskere, trenere og supportere uenige i hva som bidrar mest til denne fordelen. Det finnes mange underliggende faktorer. Vi går gjennom de mest sannsynlige.
Publikum påvirker
Den største årsaken til hjemmebanefordelen ligger trolig i påvirkningen fra publikum. Supporterne påvirker direkte gjennom støtte til hjemmelaget, og indirekte gjennom påvirkning av dommeravgjørelser i hjemmelagets favør.
Mange spillere løftes i tillegg mentalt av støtte fra hjemmepublikummet. En studie fra Richard Pollard (god venn av «Drillo») viste at fordelen for hjemmelaget økte med opptil 12% i enkelte kamper. Jo flere supportere, jo mer liv de lager, desto større fordel for hjemmelaget. Fansen er også kjent for å kunne gjøre det vanskeligere for bortelagets spillere.
Mange profesjonelle spillere har uttalt at hjemmepublikummet har bidratt til å påvirke lagmoralen negativt, samt ta dårlige avgjørelser i kritiske situasjoner. Se for deg at 8-10.000 mennesker skriker mishagsytringer mot deg hver gang du har ballen. Det er vanskelig å si annet enn at det hjelper hjemmelaget.
Samtidig kan 13500 tilskuere på Ullevål Stadion (28000 i kapasitet) anses som liten publikumsstøtte fra spillerne selv. 14500 tomme seter kan påvirke negativt. Samme antall tilskuere på et fullpakket stadion i Eliteserien ville imidlertid hatt motsatt effekt. Ingen tomme seter og inntrykket av at «alle» er på plass for å heie på hjemmelaget gir en positiv mental effekt. Torgeir Hoås skriver i sin Masteroppgave at Kemp og Wankel peker på dette, og hevder at det er antall publikum ut i fra kapasitet som er det avgjørende.
Les også:
Flere stadioner i Norge er under bygging og ombygging, se alle her.
Drillo om «hjemmedømming»
Det er også en kjensgjerning at dommere i mange tilfeller lar seg påvirke av hjemmepublikummet. Studier fra England, Tyskland og Tyrkia viser at dommere langt oftere straffer bortelagets spillere, eller dømmer i favør hjemmelaget i ulike tvilsomme situasjoner. Først og fremst handler dette om skjev fordeling av gule og røde kort, samt utdeling av straffespark. Selv de mest drevne og erfarne dommere går ofte i denne fella.
Egil «Drillo» Olsen var som trener irritert og lot seg plage av at han ikke visste hvorfor hjemmebane er så viktig. Han uttalte blant annet følgende som Fredrikstad-trener;
«Det irriterer meg at jeg ikke har noen god forklaring på hvorfor forskjellen mellom hjemme- og bortebane skal være så stor».
«Publikum og den støtten er en bit, spillerne tar referansene lettere når de kjenner omgivelsene og tribunen. Og jeg tror også det er en liten dommerfaktor, uten å si at dommerne er korrupte! Dommeren lar seg påvirke litt til å dømme med hjemmelaget», mente Drillo den gangen.
Han gjentok dette til oss og mente at dommere generelt utfører 60-40 (i prosent) til fordel for laget med hjemmebane.
Innvirkningen publikum har på dommeravgjørelser er testet i et eksperiment, i følge en undersøkelse fra 2002 utført av Nevill, Balmer og Williams. De samlet erfarne dommere til å avgjøre ulike situasjoner som de viste på video. Dommerne så disse både med og uten lyd fra publikum. Resultatet viste at dommerne dømte i disfavør av bortelaget i langt flere situasjoner da lyden fra publikum var til stede, sammenlignet med da de så videoen uten lyd.
Det er også funnet bevis for at dommerfeil i favør hjemmelaget økte i takt med størrelsen på publikum. Oppsummert kan man konkludere med at publikum er flertallet som påvirker dommerens oppfattelse av hva som er riktig og galt. Videre fører de til at dommerne tar avgjørelser de ellers ikke ville gjort.
Reisebelastning
En del av det å konkurrere i idretten handler om å måtte reise. I følge Reilly, Atkinson & Waterhouse kan slike reiser påvirke individer både fysisk og psykisk. Derfor kan det være grunn til å anta at reisepåkjenningen påvirker prestasjonene til bortelaget.
Lange reiser gjør at bortelaget ofte må overnatte på hotell eller lignende dagen før kamp. Søvnkvaliteten blir ofte dårligere ved å ligge på et hotell fremfor hjemme i sin egen seng. Tretthet som følge av reise blir rett og slett forårsaket av brudd på normale rutiner, og eventuelt stress i forbindelse med reisen. Det kan tenkes at en slik forberedelse kan påvirke prestasjonene negativt på bortebane.
Kjennskap til omgivelsene
Rammefaktorene vil kunne påvirke utøvere og treneres selvtillit, konsentrasjonsevne, spenningsnivå og angst. Dette kan igjen innvirke på hvor offensiv man er i tankegangen i forhold til taktiske avgjørelser.
Øyvind Larsen i NFF (tidligere analytiker for det norske landslaget i fotball) mener rammefaktorene er en viktig faktor;
– Hvis du spør en guttunge. Hvor trives du best? Hjemme eller borte? På eget gutterom eller hos fremmede? Borte kan han føle seg jævlig utrygg, forklarer Larsen med en metaforisk vri på det å skulle reise til en bortekamp. Han fortsetter med en historie fra landslaget;
– Jeg husker en landskamp under Åge sin periode (Hareide). Vi skulle møte Italia på Sicilia, og det fantes ikke flyttbare mål når man skulle trene dagen før kamp. Vi ble plassert på et hotell med fire bryllup. Det var helt umulig å sove, forteller Larsen som helt klart mener det ofte spekuleres på slikt – noe som kan påvirke hjemmebanefordelen.
Kjennskap til omgivelsene kan være så mangt. Lengde på gresset, bredden/lengden på banen, kunstgress, naturgress, stadion m.m. Enkelte baner er i dårlig forfatning og kan gjøre det utfordrende for et bortelag som liker å holde ballen i laget, har tekniske spillere osv. Hjemmelaget drar fordel av å kjenne banen og forholdene ut og inn.
Det kan spille inn mentalt på bortelagets spillere ut fra hvilken stadion de kommer til. På egen hjemmebane er man i trygge og kjente omgivelser med masse folk som har kommet for å støtte deg og ditt lag. Borte er det motsatt, og enkelte bortestadioner og bortebaner kan bli møtt med frykt og negative tanker lenge før kampstart. F.eks. dersom man kommer til en stadion og en bane der man har en elendig statistikk og kanskje ikke har vunnet på 8 år. Veldig mye er psykologisk relatert.
– Jeg så en dokumentar fra England om tidligere spillere som diskuterte dette. Som bortelag ble man f.eks. møtt med vanvittig høy musikk fra hjemme-garderoben. Andre hadde malt bortegarderoben i svarte farger og slike ting. Det er noe med det visuelle som møter deg.
– Jeg ville presentert egen klubb på en visuell måte som viste stolthet på veggene. Samtidig ville jeg malt en bortegarderobe «svart som faen» slik at de måtte brukt lighter får å se at lyset ikke virker. Alt for å gjøre dem mest mulig ukomfortable, avslutter en engasjert Øyvind Larsen.
Taktisk eksperiment
Det er nærmest automatikk i at man har en mer forsiktig inngang til bortekamper. En noe lavere backlinje, de offensive spillerne tar ikke like store sjanser m.m. Man kjenner rett og slett ikke omgivelsene like godt som på hjemmebane.
Vi diskuterer taktisk inngang til hjemme- kontra bortekamper med Drillo. Han kommer inn på en oktoberdag i 1993. Norge skal spille VM-kvalifiseringskamp borte mot Polen. Med uavgjort eller seier ville Norge kvalifisere seg for VM i USA.
– Jeg brukte aldri det som argument. Borte- eller hjemmebane. Det betød ikke så mye for meg. Det var likevel tendenser til at vi spilte mer utpreget lavt på bortebane. Særlig hvis vi måtte ha poeng. Vi eksperimenterte veldig i bortekampen mot Polen.
– Vi gikk ut ekstremt lavt, noe vi aldri hadde gjort før. Jeg måtte jobbe knallhardt med spillerne for å overbevise dem om taktikken. Jeg husker at Rune Bratseth var den mest skeptiske. Vi spilte med flat femmer og flat firer. Polen hadde kun en målsjanse på hjemmebane i løpet av 90-minutter. Vi vant 3-0, sier Drillo med stolthet i stemmen. Polen-kampen er i ettertid sett på som ikonisk i norsk fotballhistorie.
«Drillo» forklarer videre at en slik taktikk selvsagt ikke hadde fungert tilsvarende på hjemmebane. Eventuelt hadde man kanskje mistet en del supportere på veien, men det vil ikke «Drillo» være med på;
– Nei, det kommer nok mer an på hva man gjør når man vinner ballen. Vinner man ballen i midtbaneleddet og bruker fart, krefter og intensitet.. (pause).. Jeg tror ikke det var en kjeft i Leicester som brydde seg veldig om spillestil når de vant ligaen med 10 poeng (2015/16). Så jeg tror ikke nødvendigvis supporterne forsvinner om man ikke angriper hele tiden, forteller «Drillo».
Psykologiske faktorer
Mange vektlegger også det psykologiske. En studie fra Pollard viser at det blir en fordel å spille hjemme rett og slett fordi spillerne tror det er sånn. En slik tankegang kan medføre at fordelen opprettholdes. Publikums tilstedeværelse stimulerer til økt innsats, som igjen kan føre til at de presterer bedre.
Siden spillerne vet at det eksisterer en hjemmebanefordel, er det sannsynlig at de vil øke selvtilliten ved spill på egen stadion, og motsatt på andres. Dette kan i seg selv gi vertskapet en fordel. Studier fra nevnte Pollard viser også at spillere har høyere grad av angst og lavere selvtillit ved spill på bortebane.
Det finnes også en negativ psykologisk effekt;
Noen forskere hevder også at tilstedeværelsen av publikum kan forstyrre utøverne, slik at prestasjonen blir svakere. Publikums forventninger kan påvirke spillerens prestasjon negativt. Ikke minst dersom supporterne har lagt en spiller for hat. Et eksempel på det kan være Phil Jones som opplever et hav av mishagsytringer fra egne supportere for tiden.
Utrolig statistikk i Balkan-landene
Hjemmebanefordelen eksisterer også uavhengig av nasjonalitet. I 2006 utførte Richard Pollard en undersøkelse av hjemmebanefordelen i fotball. Han samlet inn data fra 72 ulike land, over seks sesonger. I alle landene, med ett unntak (Andorra 48,9%), viste det seg å være en hjemmebanefordel.
Pollard viste at den høyeste hjemmebanefordelen eksisterte i Balkan-landene. Aller høyest score hadde Bosnia (78,9%), foran Albania (77,2%). Pollard diskuterer årsaken til at Balkan-landene har den største hjemmebanefordelen ved å trekke inn teori om territorisk dominans.
I Skandinavia har fordelen ved å spille hjemme vært noe lavere, med et gjennomsnitt på 57,3%.
Jordet og Bendiksen presenterte hjemmebanefordelens og tilskuersnittets utvikling i Eliteserien som viser at fordelen ved å spille på hjemmebane økte fra 2001-2008. Det viste seg at fordelen økte i takt med en positiv utvikling i tilskuertallene, noe som igjen bekrefter faktoren med hjemmepublikummet.
Mindre fordel i kvinnefotball
Pollard undersøkte om fordelen med å spille hjemme også eksisterte i kvinnefotball. Han studerte 26 europeiske land over seks sesonger. Ut fra resultatene kunne man se at hjemmebanefordelen eksisterte i alle land, men den var betydelig lavere enn hos menn. Pollard antok at dette skyldtes mangelen av publikumspåvirkning. Selvsagt grunnet langt lavere tilskuertall.
Synkende tall
De senere årene har tallene for hjemmeseire gått noe ned, spesielt i noen av de større ligaene. Blant lagene med stor tilskuerkapasitet skyldes det stadig flere internasjonale supportere på tribunen. En mindre andel lokale blodfans medfører mindre liv og støtte fra tribunen.
Dette måles gjennom ulike statistikker, men statistisk sett kan tallene i enkeltkamper bli like selv om kampresultatene viser at det likevel var en klar hjemmebanefordel. Vi tar et eksempel;
Hvis Manchester City slår Norwich 6-1 på hjemmebane, og deretter slår samme lag 1-0 borte vil det statistisk sett ikke utgjøre noen forskjell (3 poeng for seier), men «hjemmemål»-fordelen viser likevel at Norwich gjorde det langt bedre på hjemmebane.
Bedre forståelse
Neste gang du våkner opp til avisoverskrifter som «Endelig borteseier for RBK», «Tar Ranheim sin første borteseier», «Håper å ta livet av bortespøkelset» og lignende, har du forhåpentligvis en større forståelse for hvorfor det kan være slik etter å ha lest denne artikkelen.
Undertegnede hadde stor glede av å lese de mange studiene som foreligger rundt temaet «hjemmebanefordel». Noe som kan anbefales på det sterkeste for de som ønsker å sette seg dypere inn i fenomenet.
Les også:
Rune «Elvis» Hagen om livet etter at fotballskoene ble lagt på hyllen.
Stig Roar Deiler
25 Artikler
