Her skal vi gi deg historien om Cassanos sprø fotballkarriere, men også om hans ville liv utenfor gressmatten. Dette er en historie om talent, treningsuvilje, god mat, flotte damer og et grenseløst temperament.
«det største talentet jeg har sett». Ordene kommer fra Real Madrid-legenden Raúl, og omhandler Cassano. Dårlig disiplin og et hett temperament begrenset dessverre italienerens karriere. Vi skal prøve å gjøre deg litt bedre kjent med spilleren Cassano, men først og fremst med personen Antonio.
Den 12 juli 1982 ble Antonio Cassano født, dagen etter at Italia sikret sin tredje VM-tittel da de slo Vest-Tyskland 3-1 i VM-finalen i Spania. Det er nesten som at det sto i stjernene at denne gutten skulle bli en begavet fotballspiller.
Men hvor langt kan man komme på bare talent? Det er nesten som at Cassano viet hele sin karriere til å finne ut av nettopp det.
Bari mot Inter, i desember 17 år senere. Et lag som kriger for å holde seg i Italias øverste divisjon, mot et lag som har planer om å vinne den. Stillingen er 1-1, og det er bare et par minutter igjen av kampen.
Nå handler det bare om å ligge riktig i posisjonene og å holde tett for Bari, legge all sin energi i å sikre dette viktige poenget mot gigantene fra Nord-Italia. Men en 17 år gammel guttunge vil det annerledes. Antonio Cassano vil mer enn det.
Han mottar en langpasning omtrent midt på Inters banehalvdel, drar ballen med seg med helen og så hodet, og setter fart mot Inters mål. Mellom seg og målet har han nå VM-vinner Laurant Blanc og Champions League-vinner Christian Panucci samt den rutinerte målvakten Fabrizio Ferron, dobbelt så gammel som han selv.
Cassano lurer både Blanc og Panucci i én og samme finte der han sniker seg mellom begge de to forsvarerne. I neste bevegelse finter han Ferron i feil hjørne og legger ballen i det nærmeste hjørnet av målet. En ny stjerne hadde for alvor presentert seg i Serie A.
Tidenes dyreste tenåring
Mindre enn to år etter det første seriemålet som sikret seieren mot Inter ble Cassano solgt til AS Roma for 30 millioner Euro, noe som den gang gjorde han til tidenes dyreste tenåring. Fra fattige og knappe forhold i Sør-Italia til godt betalt stjerne i hovedstaden.
– Om jeg ikke hadde spilt fotball hadde jeg blitt en kriminell eller en raner har Cassano sagt. Mange av de jeg vokste opp med ble rekruttert av gjenger. Målet mitt mot Inter og talentet mitt tok meg bort fra et mulig liv i dritt.
I Roma fortsatte fotballivet å smile for Antonio Cassano. Han utgjorde en meget talentfull duo med hele Romas konge, Francesco Totti. Cassano har fortalt at Totti er den spilleren han har hatt mest glede av å spille sammen med, og følelsene var gjensidig.
– Teknisk sett er Cassano den beste lagkameraten jeg har hatt, har Totti fortalt. Vi klikket perfekt på banen, og vi fant hverandre hvor enn vi befant oss. Vi snakker her om en av de beste spillerne ikke bare i Italia, men i hele Europa. Når det gjelder talent alene var han et fenomen.
Det var også i Roma at fotballspublikummet ble kjent med personen Antonio Cassano, mannen med de uhørt talentfulle føttene. Det sies at grensen mellom geni og galning er hårfin. Antonio Cassano er nok to sider av samme mynt.
– Ikke vær impulsiv. Vær som meg. Tell til minst én før du eksploderer.
Sitatet ovenfor er hentet fra Antonio Cassanos bok «Dico Tutto», «jeg forteller alt». Cassanos korte lunte og kraftige utbrudd er noe som har fulgt ham gjennom hele karrieren.
Det var Fabio Capello som hentet Cassano til Roma, en av fotballens strengeste og hardeste trenere. Om det var noen som skulle lykkes med å få skikk på den unge og temperamentsfulle Bari-gutten, så var det han.
Men ikke en gang Capello klarte å holde Cassano i sjakk. De to sterke personlighetene klarte aldri å fungere sammen, og Capello har sagt at Cassano har en oppførsel som ikke er forenelig med lagfølelsen.
– Anarki er alltid der sammen med Cassano, det er et faktum. Min neste krangel med han er alltid rett rundt hjørnet, konstaterte Capello.
Cassano har i etterkant beskrevet forholdet mellom han og Capello som et tøft «far og sønn»-forhold. Også flere Roma-spiller forteller at Capello ofte så mellom fingrene på Cassanos oppførsel, og at Cassanos fotballkvaliteter ofte fikk Capello til å akseptere ting som han aldri hadde akseptert av andre spillere.
Den mentale ustabiliteten tvang til slutt Cassano vekk fra AS Roma, men det fantastiske talentet sørget for at neste stoppested var i absolutt verdenstoppen. For etter at Cassano ropte «drittsekk» etter klubbpresidenten og prøvde å dele en knyteneve med sportssjefen var tiden i Roma over, og Real Madrid kom på banen og kjøpte 23-åringen for en slikk og ingenting.
På første nyttårsdag 2006 signerte den italienske angriperen for det spanske storlaget, for det som mange vil si er en meget god pris, kun fem millioner Euro.
På denne tiden hadde et par av Cassanos store problemer blitt allmenn kunnskap, nemlig han dårlige treningsdisiplin og hans store kjærlighet for mat.
-Når jeg ankom Madrid veide jeg 86 kilo, jeg var stor som en ku og klubben sa jeg måtte gå ned minst fem kilo i vekt. Problemet var at det var midt i juletidene, fisk, forretter, hovedretter, annenretter, tredjeretter, desserter …
-Istedenfor å gå ned i vekt ble jeg bare enda tjukkere. Jeg beveget meg lite og spiste mye. Snart veide jeg 91 kilo, en fullvoksen ku, det var det jeg var.
Det ble aldri noe suksess for Cassano i Real Madrid. Allerede etter en halv sesong ble hans gamle bekjentskap Fabio Capello ansatt som ny manager hos Los Blancos, uten at det hjalp nevneverdig. Tvert imot ble det rapportert om større og hyppigere kontroverser mellom de to, og deres relasjon var klart dårligere enn den hadde vært i Roma.
Forholdet mellom dem nådde bunnen i en bortekamp mot Gimnástic høsten 2006. Cassano satt på benken og ble bedt om å varme opp av Capello. Men til tross for at Real Madrid hadde to gjenværende bytter fikk han aldri komme inn på gressmatten. Å måtte varme opp uten grunn gjorde Cassano, mildt sagt, rasende:
«Du er en verdiløs mann, du er like falsk som monopolpenger!» skrek en ildsint Cassano mot Capello i garderoben etter kampslutt. Som et resultat av dette stengte Capello Cassano ute, i tillegg til å gi han en saftig bot.
Om Cassanos kamp mot aggresjonsproblemene sine gikk dårlig, gikk det ikke mye bedre i arbeidet med midjemålet. Vektproblemene som fantes allerede når han skrev under kontrakten med Real Madrid ble det aldri en orden på, og når sant skal sies virket det som han hadde helt andre prioriteringer.
-Når du er like over 20 år gammel og liker jenter, og kan treffe dem hver dag … Jeg hadde sjansen, jeg spilte for Real Madrid! Om jeg hadde holdt på med noe annet hadde de ikke engang enset meg. Jeg er bra men jeg er ikke kjekk.
Cassano forteller videre i selvbiografien at Real Madrid-spillerne alltid bodde på det samme hotellet i forbindelse med hjemmekamper. Hele troppen ble booket inn på samme etasje slik at klubben kunne holde oversikt over alle spillerne. Dette løste Cassano ved å booke et ekstra rom helt på egenhånd, i en annen etasje, der han kunne snike inn jenter over natten.
-Jeg hadde en venn i Madrid som var servitør på hotellet vi bodde på. Hans jobb var på gi meg tre eller fire bakevarer etter at jeg hadde hatt sex, det er ikke uvanlig at jeg blir sulten klokken to, tre på natten. Han kom opp trappen, jeg sendte over jentene til han mens jeg tok bakevarene. Sex og mat, den perfekte natten.
I Cassanos andre år som Real Madrid-spiller ble det, mye takket være at Capello stengte han helt ute, veldig lite spilletid, og italieneren spilte bare 7 kamper i hele 2006/07-sesongen. Ved sesongslutt konstaterte klubbpresident Ramón Calderón at spillerens holdninger var uholdbare.
Det var tid for Fantantonio å vandre videre etter en og en halv sesong i Madrid. Perioden i den spanske hovedstaden blir nok sett på som mislykket, men kvaliteten på fotballbanen kunne man aldri ta fra han. Klubblegenden Raúl, som opp gjennom årene spilte med talenter som Zidane, Ronaldo og Figo, Holder ikke igjen når han skal beskrive sin tidligere lagkamerat:
-Antonio Cassano var et utrolig talent, jeg hadde aldri sett noen lignende som ham. Kanskje det hadde gått annerledes for ham om han kom hit på et annet tidspunkt i livet.
Det er uklart om Raúl hadde rett, med tanke på at Cassano klarte å rote det til gjennom hele sitt liv som fotballspiller. Historiene om Cassano er mange, og en av dem som får en til å heve øyenbrynene høyest er den om hvordan han skaffet og lyktes å beholde førerkortet.
Cassano kjøpte faktisk førerkortet sitt av en mann i Bari, «til en bra pris». Men det hadde kanskje hjulpet med et par kjøretimer før han satt seg bak rattet.
En gang klokken fire om natten kjørte Cassano med bilen sin i hele 180 kilometer i timen mens han snakket i telefonen med den ene hånden og sendte en SMS med den andre. Det kunne ikke ende godt, og Cassano endte opp med å krasje. Blodig, men uten livstruende skader, ringte han fetteren sin, «kom hit!».
Fetteren kom til ulykkesstedet, der Cassano smurte han inn i sitt eget blod og plasserte han i førersetet. Deretter ringte de ambulansen.
Etter Real Madrid-perioden valgte Antonio Cassano å vende tilbake til Italia og Serie A, denne gang til Sampdoria. Og også her gjentar historien seg: Cassano imponerer stort på banen, men tiden utenfor banen er preget av uro.
Den definitive slutten på Cassanos Sampdoria-karriere var når klubbens president Riccardo Garrone skulle delta i en middag med en supporterklubb. Garrone ville gjerne ha selskap av noen av de største spillerne i klubben, men Cassano avslo invitasjonen. Når Garrone krevde en unnskyldning gikk det igjen over styr for stjernen, som forbannet kalte presidenten for en «kjip gammel mann», og sa til spillerne som var med på middagen at de var «rævslikkere». Som svar fra Garrone fikk Cassano høre at han «hadde mentale problemer», og ble sparket av klubben.
De fleste andre normale fotballspillere hadde hatt en svært tøff jobb med å få en ny proffkontrakt etter så mange skandaler. Men Antonio Cassano er ingen vanlig fotballspiller. Etter at han fikk sparken i Sampdoria skrev han under for AC Milan, en av verdens største klubber, som var likeglad på den tiden. Med Milan kunne 28-åringen vinne sin første italienske ligatittel, men tiden i klubben holdt på å ende i sorg og tragedie.
På flyet hjem fra en kamp mot Roma på høsten 2011 begynte Cassano plutselig å svette voldsomt, i tillegg til slørete syn, vanskeligheter med å holde balansen og talevansker.
-Klubblegen kom og gjorde det gamle klassiske å be meg om å følge fingeren hans med blikket, forteller Cassano i etterkant. Jeg skulle kunne vedde alt jeg eier og har på at øynene mine fulgte fingeren perfekt, men legen sa: «Antonio, vi må på sykehuset».
På sykehuset kunne de konkludere med at Antonio Cassano hadde fått hjerteinfarkt, og måtte opereres.
-Jeg skalv når jeg fikk beskjeden, og jeg var redd for at jeg skulle dø. Jeg tenkte «om det finnes noen der oppe, hver så snill og la meg komme tilbake for å se min fire måneder gamle sønn igjen».
Operasjonen gikk bra, og i tillegg til å få se sin lille sønn igjen lyktes det han å komme tilbake på fotballbanen. Etter et knapt halvt år på sidelinjen fikk han sitt comeback, der han i tillegg scoret et mål, og var raskt tilbake i god gammel form. Eller, i det minste i så god form som Antonio Cassano blir.
-Cassano har bare 50 minutter i beina sine, men det er 50 fantastiske minutter, som Italias tidligere landslagssjef Cesare Prandelli har uttrykt det.
Antonio Cassano vandret siden videre til byrival Inter, deretter Parma, før han sommeren 2015 var tilbake i Sampdorias ikoniske drakt. I januar 2017 gikk kontrakten hans med Sampdoria ut, uten at han signerte med noen ny klubb. En karriere som kunne blitt så mye så ut til å slutte med nesten-suksesser litt overalt.
-Jeg likte aldri å trene og jeg ville spise som det passet meg og på den måten ødelagte jeg for meg selv, sier Cassano med god selvinnsikt. Jeg spilte i noen av verdens beste klubber; Real Madrid, Milan og Inter. Om jeg hadde hatt et annet hode festet på skuldrene mine kunne jeg spilt på Mars. Jeg hadde vært som Lionel Messi, Neymar …
Nå man allerede trodde at man hadde sett alt kunne Cassano sommeren 2017 by på en oppvisning med klassisk Cassano-galskap.
-Det finnes ingen som meg. Om to måneder er jeg tilbake og da skal dere få se, sa Cassano i april i fjor.
To måneder senere sto han der, helt korrekt, med en klubbkontrakt i hånden. Den da 34 år gamle italieneren hadde gitt signaturen sin til Serie A-nykommerne Hellas Verona. Men det gikk ikke som planlagt, og bare noen uker senere angret Cassano seg og kontrakten ble revet i fillebiter.
Noen dager senere forklarte Antonio klubben at han bare hadde «hatt et øyeblikks svakhet», og returnerte til troppen. Ytterlig noen dager etter dette igjen sa Cassano at han tross alt ikke ville spille for klubben, og kontrakten ble revet i stykker på ny.
-Problemet er at når Cassano bestemmer seg for noe, så stemples han alltid som gal eller deprimert, sier Cassano selv.
-Det var enkelt og greit ingen gnist med Verona. Akkurat som når du dater en jente og gnisten aldri kommer, så stopper du. Så jeg bestemte meg for å forlate klubben, i tillegg til mye penger, noe ikke alle hadde gjort. Men hvorfor skulle jeg ha blitt der jeg ikke var lykkelig?
Ett drøyt år senere, i høst, står den nå 36 år gamle Antonio Cassano oppført på kurs for å bli sportssjef. Han har ikke spilt fotball siden han forlot Verona og har han ikke klart annonsert at han legger skoene på hyllen før, tolker de fleste det som den definitive bekreftelsen på at spillerkarrieren er over. Men man skal aldri regne noe som sikkert når det kommer til Cassano:
-Jeg er oppført på kurset, det stemmer, sier Cassano. Men jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å delta.
-jeg føler meg fortsatt som en spiller. Jeg er 110 prosent klar, kroppen og hodet kjennes bra ut – og med mine føtter kan jeg spille til jeg er minst 60. jeg leter etter en trener og en president som tror på meg, jeg er sikker på at jeg fortsatt kan utgjøre en forskjell i Serie A.
Kanskje er ikke det siste kapittelet i sagaen om Antonio Cassano enda skrevet, kanskje er historien over. Uansett hva så skjemmer ikke Cassano seg mye over at han aldri utnyttet sitt talent til det fulle.
-Jeg vet at jeg ikke har dedikert 100 prosent hverken fysisk eller mentalt til sporten. Som best ga jeg kanskje 50 prosent, kanskje litt mer i de beste årene. Men hva er problemet? Takket være mitt talent lever jeg som en konge, spiller fotball og har det fantastisk bra.
Kilder:
Dico Tutto – Antonio Cassano, Sky Sport Italia, ESPN, Goal.com, The Guardian, Sportal.se, Independent.
Eivind Myhre
Forfatter
Eivind har en stor forkjærlighet for norsk fotball spesielt, men har også stor interesse for Europacup-fotball, og da helst nivåene under Champions League. Skal han på kamp velger han Ferencvaros mot Aberdeen heller enn Barcelona mot Manchester United.
1480 Artikler